Når rotet er ditt..

Det er vel ingenting som er så kjedelig som å rydde opp etter andre? Og så lett en blir litt motløs når du nesten møter rotet i døra? Mang en gang har jeg tenkt at nå må det jammen tas et tak. 

Ikke i rotet, men i folka som jeg deler hus med. 

Og når jeg har bestemt meg for at ting skal ordnes opp i, ja da er det ikke lett å motsi denne dama. Snille og medgjørlige som folka her jo egentlig er, tar hver og en sitt rot. 

Men?? Det ble jo nesten ikke ryddigere? Uff, så viser det seg at de fleste jakkene som henger så det bugner på knaggene på veggen og ikke er hengt inn i skyvedørsgarderoben, ja de er mine..Og skoa? Uff, de fleste parene som står stablet og på den lille skohylla var visst også mine. Og jeg som har terpet mang en gang at det MÅ da gå an å ha de fleste skoene sine inne i skyvedørsgarderoben?

Jeg har jo oppdaget at ting og tang kan flyte litt rundt meg der jeg sitter med strikketøysposene eller symaskinen i stua, for ikke å snakke om når jeg baker og sylter på kjøkkenet eller maler og mekker i garasjen.Men det er jo ikke rot eller? Det skal jeg jo rydde opp!!

Så viser det seg at også i dette lille rommet, er rotet faktisk mitt. 

Vel, nå er rotet borte, gulvet vasket, og kjerringa stille for denne gang.

LilleBessa