Sauer er ålreite, Sputnik også!

I natt har jeg nesten ikke fått blund på øynene.

Ja ikke misforstå , det hadde ingenting med Sputnik å gjøre!

Nei det var disse typene her + flere av vennene deres:

Vi har vært på hytta i helga, og der går sauene fritt og beiter hele sommerhalvåret. Koselig det, og bjellene lager en fin klang over heiene hele dagen. Det er bare det at når det kveldes, skal de på død og liv UNDER hytteverandaen vår som ligger rett ved soverommet vårt. Ja, ja, det gjør vel ikke noe om de vil ligge der og SOVE, men det gjør de altså ikke. De BJELLER. Ikke vet jeg hva de holder på med, men de er LANGT FRA stille. I tillegg dunker de i vegg og tak under der. Så neste gang skal det sperres av så de må finne en annen veranda å sove under.

På vei til hytta, kjører vi forbi denne karen. Det er vel mange av dere som kjenner han på et vis,

men jeg føler liksom at jeg kjenner han ekstra godt.

Som dere sikkert har lagt merke til, selger jeg det ene og det andre på Finn.

Ikke bare ting jeg lager eller maler, men også møbler og annet som skal byttes ut her.

Så var det altså for et par år siden at jeg skulle bytte ut spisestua. Det dukket opp en mail fra ei dame, og vi avtalte at hun skulle komme og se på den. Jeg tenkte ikke noe større over navnet hennes. Mannen min ville ha seg en sykkeltur den dagen, og på vei ned fra huset vårt fikk han seg en god latter. For hvem var på vei opp til oss? Jo Sputnik og kona. Alle kunne se det, der de kjørte oppover i sputnik-bilen sin.

Jeg ble helt satt ut da jeg lukket opp, og kom ikke til meg selv igjen før de hadde dratt.

Et par dager etter kom de tilbake med Sputniks store lastebil for å hente spisestuen.

Heldigvis var mannen min hjemme den dagen, så jeg ikke ble stående der alene og stotre.

Det var en varm og solrik dag, spisestuen var tung, og vi måtte hvile og innta noe væske.

Så der satt vi da, bak i hagen, med Sputnik og kona. De var kjempehyggelige, og jeg glemte helt bort at det var selve Sputnik som satt her og småpratet.

Eller skal vi si storpratet, for lydløs er han ikke, og ikke kona heller.

Men høyrøstede eller ikke, jeg angrer bittert den dag idag for at jeg ikke fikk tatt noen bilder.

Idag derimot, stoppet jeg på vei hjem fra hytta og knipset litt.

Og der, inne i glassverandaen, kunne jeg skimte min gamle spisestue.

Mon tro om jeg ikke skulle bedt meg selv på fårikål.

Jeg holder får, og Sputnik holder kål *smiler*